Da et israelsk selskap planla å bygge et omfattende datasenter i Sandnes for en hemmelig, internasjonal kunde, utløste det kraftige reaksjoner i lokalmiljøet.
Kortversjonen
- Det israelske selskapet ville oppføre et storstilt datasenter i Sandnes, noe som utløste folkelig motstand.
- Kommunen ble lovet milliardinvesteringer og 200 nye arbeidsplasser, men prosjektet førte til splittelse, anklager om press og mangel på åpenhet.
- Lokale politikere opplevde både press fra selskapet og fra lokalsamfunnet, og til slutt ble planene nedstemt.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister.
– Jeg blir ofte emosjonell når jeg snakker om dette, sier Stig Vagle og tar et dypt åndedrag.
Historien begynte som en personlig kamp for å redde barndomshjemmet hans, men utviklet seg raskt til en bredere bevegelse i Sandnes. I over ett år har han samlet inn mer enn 2000 underskrifter mot det planlagte bygget.
Det israelske selskapet Green MountainGreen MountainGreen Mountain er et norsk selskap etablert i 2009, heleid av det israelske eiendomsselskapet Azrieli Group, notert på børsen i Tel Aviv. planla å oppføre datasenteret på tomten naboen hans, med sikte på å betjene en stor, anonym kunde.
Lokalpolitikerne i Sandnes fikk løfter om milliardinvesteringer og minst 200 nye arbeidsplasser, og prosjektet skulle markere en satsing på kunstig intelligens i Europa for den hemmelige kunden, en av verdens 20 største teknologiselskaper utenfor Asia. I stedet førte planene til store kontroverser, med anklager om press, hastverk og manglende åpenhet.
Flere medier, inkludert Sandnesposten og Stavanger Aftenblad, har nøye fulgt utviklingen i saken.
Datasenter-boomen
I løpet av de siste månedene har antallet datasentre i Norge steget dramatisk.
Fra 58 registrerte datasentre i juli, har tallet nå økt til 79. Ifølge en opptelling E24 gjennomførte tidligere i høst, eies de fleste av disse datasentrene av utenlandske selskaper.
Internasjonale teknologigiganter som ønsker å delta i kunstig intelligens-revolusjonen, lokkes til Norge av det kalde klimaet og lavere strømpriser.
NVENVENorges vassdrags- og energidirektorat. publiserte nylig en rapport som indikerer en kraftig økning i strømforbruket til datasentre de siste årene.
Hver kommune har imidlertid det endelige ansvaret for å avgjøre hvorvidt de ønsker å ta imot et datasenter eller ikke.
Kommunene kan også få bistand fra en veileder publisert av myndighetene, som inneholder varseltegn som bør vurderes.
En teknologigigant banker på
Ved Vagle gård knekker frostrøret under føttene når vi nærmer oss grusplassen i Vagle Næringspark.
Her startet det hele i september 2024, da nyheten om Green Mountains planer om å bygge et datasenter ble offentliggjort.
I dag er Green Mountain en av de mest fremtredende datasenteroperatørene i Norden og står bak flere sentre, inkludert det mye omtalte datasenteret for TikTok i Hamar.
– Etter hvert som informasjonen kom frem, forsto vi at dette ikke bare handlet om en formalitet, men en betydelig sak, sier Inger Helen Aanestad, gruppeleder for Senterpartiet i Sandnes kommune. Sammen med kolleger fra MDG og Frp, møter hun Stig Vagle på gården.
Dette israelsk eide selskapet hadde til hensikt å oppføre fire bygninger med et samlet areal på 142.000 kvadratmeter – om lag 20 fotballbaner. Kunden skulle være et av de største teknologiselskapene i verden.
Datasenteret ville ha en kapasitet på 120 megawatt, tilsvarende et strømforbruk dobbelt så høyt som det som brukes av alle 31.000 husholdninger i Sandnes.
– Dette satte i gang alarmklokkene, og spørsmålene begynte å melde seg, forteller Aanestad.
Også varaordfører Kristoffer Birkedal (Frp) bekrefter at planene om datasenteret kom som en stor overraskelse.
– Det å bli kjent med at vi skulle begynne å vurdere et så stort prosjekt, tok oss absolutt på sengen, sier han.
Området har lenge vært regulert for nærings- og industriutvikling.
Ifølge Green Mountain var det bare en mindre planendring som skulle til.
«Vi ble informert om at en enkel administrativ behandling av planendringen ville være tilstrekkelig, og vi startet prosessen,» opplyser de.
Prosessen viste seg imidlertid å være alt annet enn enkel.
Etter behandling i utvalget for by- og samfunnsutvikling og en høring på seks uker, ble planendringen nedstemt på et ekstraordinært møte i kommunestyret 18. februar 2025.
Nesten ett år senere står tomten fortsatt brakk.
Politikere under press
Fra en høyde på gårdstunet til familien Vagle kan man se grusplassen som har vært gjenstand for stor politisk uro det siste året.
– Du blir holdt som gissel, ikke bare av Green Mountain, men av press fra alle kanter, sier Erlend Kristensen, gruppeleder for MDG i Sandnes.
Både Kristensen og representantene fra Frp og Sp understreker at de i utgangspunktet er positive til slike prosjekt, men utfordringene knyttet til investeringssummen og energikrevende natur av prosjektet viste seg å være krevende.
– Dette er en catch-22-situasjon. Uansett hva du velger, vil du få kritikk. Det er en belastning, sier Kristensen.
De tre politikerne skildrer en prosess som de opplevde som forhastet for å få stemt gjennom planendringen.
– Det ble presentert som en “nå eller aldri”-situasjon. At hvis vi ikke handler nå, vil muligheten gå til andre kommuner, sier Kristensen, som ellers arbeider ved Universitetet i Stavanger.
Selv om det var en intens lobbyvirksomhet fra Green Mountain, stemte politikerne mot prosjektet.
– Når kunden forblir anonym, at ting må hasteres, får du følelsen av at det er du som stopper utviklingen fordi du vet at samfunnet trenger datasentre. Det er en ubehagelig følelse, sier aanestad.
Store muligheter for Sandnes
– Fra dag én har jeg vært en tilhenger av datasenter, da jeg ser dette som en industri som er godt tilpasset Sandnes-regionen, sier ordfører Kenny Rettore (H).
I motsetning til representantene fra Frp, Sp og MDG, mener Høyre-ordføreren at prosessen rundt etableringen av datasenteret var grundig.
– Vi fikk inntrykk av at dette var en planendring som hadde blitt jobbet med og at beslutningsgrunnlaget var solid. Samtidig har jeg forståelse for at enkelte politikere opplevde press og vanskeligheter rundt en så betydningsfull sak.
Rettore peker på at datasenteret kunne skapt betydelige ringvirkninger, både for næringslivet og forskningsmiljøene i regionen. Ifølge ham ble kommunen tilbudt investeringer på 25 milliarder kroner, men dette beløpet kan ha steget til så mye som 50 milliarder.
Kenny Rettore
– Dette dreier seg om flere titalls milliarder i investeringer, et strømbehov som er dobbelt så høyt som alle husholdningene i Sandnes til sammen, samt minst 200 arbeidsplasser. Var disse tallene verifisert av kommunen?
– Dette var et løfte fra Green Mountain. Referansen som ble gitt var det lille datasenteret på Rennesøy, der de har et titalls ansatte. Dette ville blitt mye større, sier Rettore.
Ordføreren nevner at kommunen sjekket erfaringene fra datasentrene i Skien og Hamar.
– En av våre representanter hadde dialog med Hamar, og der fikk vi positive tilbakemeldinger. Merkelig nok har vi ikke gjort ytterligere undersøkelser. Vi baserer beslutningene våre på informasjonen i saksdokumentene, avslutter han.
– Har dere vurdert å hente inn en ekstern aktør for en egen undersøkelse?
– Nei, vi gjør vanligvis ikke det ved en planendring. Når et selskap skal etablere seg, ber vi sjelden om den typen informasjon, sier Rettore.
– Men denne planendringen skulle tilrettelegge for en veldig kraftkrevende industri?
– Ja, men den var godt utredet, svarer byutviklingsdirektør Leif Aarthun Ims.
– Hvem gjorde konsekvensutredningene? Var det andre aktører enn Green Mountain?
– Det er tiltakshaver som har ansvaret for konsekvensutredningene her.
– Altså Green Mountain?
– Korrekt. Dette er vanlig praksis, i henhold til alle detaljplaner. Det er ikke kommunen som foretar konsekvensutredningen i slike planer, svarer Ims.
VG har informert Green Mountain om innholdet i denne artikkelen.
I en e-post fra kommunikasjonssjef Mette Berger Gulbrandsen i Green Mountain innrømmer selskapet at det hadde vært fornuftig med mer tid til å håndtere saken.
– Vi tar lokalpolitikernes synspunkter på alvor og forstår at tidsrammen opplevdes som press. Dette var imidlertid en ekstraordinær situasjon, og ikke slik vi vanligvis håndterer slike prosesser.
Gulbrandsen bemerker videre at Green Mountain vil trekke lærdom fra denne erfaringen for å unngå lignende situasjoner i fremtiden.
Hun påpeker også til en rapport de selv har bestilt, som viser positive ringvirkninger av etablering av datasentre.
Politikere på deltid
Tilbake på Vagle gård, pekes det mot barndomshjemmet til Stig Vagle.
– Det er ikke langt fra soveromsvinduet til foreldrene mine til der det første datasenteret skulle bygges, sier han.
Likevel, datasenteret står fortsatt ikke, og hva som skjer på den enorme nabotomten er ennå uklart.
Avtalen med Green Mountain varer til ut året, og ifølge daglig leder i næringsparken, Pål Njærheim, er det ingen konkrete planer om datasenter på Vagle Næringspark fra januar 2026.
Politikere som besøker Vagle gård i frostkulden, undrer seg over at små kommuner må håndtere så store internasjonale aktører alene.
Flere av dem fungerer kun deltid i politikken.
– Vi står som muntre amatører med et sterkt lokalt engasjement, sier Sp-representant Aanestad, som selv har en 80 prosent stilling i en privat virksomhet.
– Hvordan kan man forvente at deltidspolitikere skal kunne sette seg inn i og forstå alle aspektene, når vi som jobber heltid sliter med det? spør varaordfører Birkedal.
– Fikk dere mulighet til å kvalitetssikre tallene fra Green Mountain?
– Her oppstår utfordringen med en forhastet prosess. Man har ikke tid til å bestille ekstern rapportering for å vurdere ringvirkningen av et datasenter.
– Så dere måtte stole på det Green Mountain fortalte?
– Ja, i stor grad, og håpe at det var korrekt.
